tirsdag 29. april 2008

St. Pauli og eldgamle furutre


Eg fekk eit veldig flott kort med motiv frå Olden av ein tidlegare kollega av meg, Ragnar S. i høve dagen i går. Då må eg nesten fortelje om St.Pauli blomane mine som du ser.

Eg var på avdeling med Ragnar og Heidi H. då Olaug og eg fekk Peter 12/3-2000. Tre manns avdeling for elektronisk betalingsformidling. I det høve fekk eg tre St.Pauli i ei keramikkskål. For nokre år sidan måtte eg dele dei tre då dei heldt på å vekse ut av skåla. Med ny mold i tre potter. (Omlag då eg slutta på avd. hvis du ser symbolikken!) I alle dei åtte år vi har hatt desse plantene, har dei med jamne mellomrom blomstra. Eg er ingen ekspert på potteplanter. Så kor sjeldan dette er, veit eg ikkje. Men eg tykkjer det er både kjekt og artig! Til mi store undring ser eg at folk hiv slike blomar etter at dei er avblomstra. Det er for mykje arbeid å få dei att, og folk har ikkje tid til å ta seg av dei. Dei kostar ikkje så mykje i vårt overflodssamfunn! Det er meiningslaust...

Symbolikken med dei tre blomane som trivst likar eg. Eg tenkjer tilbake både på Heidi, Ragnar og meg. Men og på Olaug, Peter og meg. Og 3 talet har alltid vore lukketalet mitt. Vel, ikkje noko spesielt i dette kanskje, men eg synest det har sin sjarm.

I høve eg selde huset i Dale og flytta til Stongfjorden for ein del år sidan, tok eg sjølvsagt med meg nokre av plantane. Den eine har eg fått av mor mi. Fleire av desse plantane står òg veldig fint i dag. Og julekaktusane blomstrar alltid (dvs. den eine har funne ut å blomstre på litt andre tider, og står på denne tid i blomst)... den føl sin eigen veg...! Desse fine minna har lært meg kor mykje meir betydning det kan ligge i blomar som veks og kjem igjen år etter år, i forhold til dei som er avkappa. Dei er flotte så altfor kort.

I denne samanhang tykte eg det var deprimerande å lese i avisa om dei 400 hundre år gamle furutrea på Kjelstad i Gaular som vart saga ned. 400 år gamle! Rett nok for å finne alen til tak på stavkyrkjer...men,... Trea var visst modne for saging i 1814 stod det i avisa! Furuene var dei einaste i sitt slag i Sogn og Fjordane, saman med nokre få i Hornindal.

Det har jo vore skrive side opp og side ned om vern av kystfuru på Krakksfjellet. Rettsaker og greier... Furuer som no er verna, trur eg... Spørsmålet eg stiller meg då: Har ein rett til å sage ned 400 år gamle furutre? Kanskje med eldgamle, eigne økosystem? Har Miljøvernavdelinga vore inne i bildet? Var dei undersøkte? Er det lov? Etisk sett....

For meg er iallefall svara heilt klare, eg blir forbanna og lei meg når eg tenkjer på desse trea....

selje 290408

Denne flotte, gamle selja står ved fotballbana i Askvoll. MMS er tekne under fotballtreninga til Peter i kveld.


HERLEG BESØK

Eg vart iallefall glad då Kristine og Rudi stakk innom med barnebarna mine i dag. Nydelege småjenter som får alle hjerter til å smelte! I bunn og grunn er det jo dette livet dreiar seg om.


Ingen kommentarer: