torsdag 3. januar 2008

Dett nese


Frå Driveknolten denne flotte, nest siste ettermiddagen i 2007

Eg skjønte det. Eg forbanna det. Eg var oppgitt over kravlinga i nasa Nyttårsafta. No har eg gått med nasa i fatle sidan...! Og panna og framhovudet har kjent ut som ei god gamaldags fyllesykje, sjølv om flaska var korka heile jule- og nyttårshelga!
Eg er sikker på at hadde det ikkje vore for Efalexen, hadde eg lege for døden...:-)

Nyttårsafta og nyttårsdag gjekk difor fullstendig i vasken. Eg var på nippet til å gå inn i ein djup depresjon av å berre kunne sjå på kvite fjelltoppar bada i sol frå stova heime! Og slike gode tradisjonar eg har å sjå tilbake på frå fjellet nyttårsdag...Det er ein opptur å starte det nye året med ein lengre fjelltur...

Eg bestemte meg likevel for å ta det heilt med ro nokre dagar for å sjå om eg vart raskt "fit for fight" igjen, iallefall ikkje bli verre. Men eg slit endå. Kanskje er det kroppen sin måte å gje beskjed på...om å ta det litt roleg? Har litt tru på det...

Men det å bli våt, eller fryse på føtene over litt tid, veit eg er den beste måten å bli sylta på, som faderen seier. Om vinteren brukar eg ullsokkar. Tennissokkar eller andre bomullssokkar er bannlyst. Å gå med slike om vinteren, som i tillegg blir fort klamme, er som å be om ein halsbetennelse eller ei tett nase. Det fungerer iallefall slik på meg.

Diverre virka nok sokkebløyta på Langevatnet søndag på same måten. Den ufrivillige badinga i seg sjølv, var vel heller ikkje av det gode...La ikkje så mykje vekt på det då, men faktum er at eg gjekk vel våt på venstre foten meir eller mindre heile dagen. Utan å fryse noko særleg i Bridgedale sokkane, men skulle nok ha skifta dei før vi la ut på turen til Driveknolten. Var jo ikkje så mykje hjelp i å ha dei i reserve til vi kom ned igjen heller, når eg gjekk under ein gong til nesten med det same...:-)

Eg har gått på Skylefjellet med minimalt under dei vindtette kleda i vinter. Eg har vore kald inn i beinmargen fleire gonger utan å hatt det minste antydning til noko forkjøling etterpå. Men kanskje var forklaringa då at den varme dusjen var innan ein times gange?

Å gruble på slikt er jo fullstendig bortkasta...Dessutan er etterpåklokskap dårens vitenskap, seiest det. Forkjøla kan ein jo bli om ein sit heime i sofaen òg, eller som ei dame sa til meg ein gong ho kom inn i banken og eg var sylta: "Nei Gustav, har du logge med rompen bar nå igjen", på erke bergensk....:-)

Ingen kommentarer: